Tilbake til nyheter
Til toppen

Store Norske blir medlem i Skift – Næringslivets klimaledere

Store Norske er tatt opp som Skift – Næringslivets klimaledere. Skift har som formål å gå foran og vise hvilke forretningsmuligheter som ligger i overgangen til nullutslippssamfunnet.

Det haster med løsninger for Longyearbyen

Jan Morten Ertsaas, administrerende direktør i Store Norske, fremhever at klima og bærekraft går igjen i alle deler av selskapet og er drivende for omstillingen av virksomheten.

I 1916 ble Store Norske Spitsbergen Kulkompani etablert på Svalbard. Både Svalbard og Store Norske går gjennom store endringer, og til neste år stenger Norges siste kullgruve. Det haster derfor med omstilling av Longyearbyen. For å sette fart på omstillingsarbeidet og komme i kontakt med og etablere samarbeid med relevante aktører, ser Ertsaas stor verdi av å bli medlem i Skift.

– I september 2023 skal dagens kullkraftverk i Longyearbyen stenges. Som en konsekvens medfører det at vi stenger Norges siste kullgruve – Gruve 7, og avslutter det som har vært kjernevirksomheten i Store Norske siden 1916. Det åpner mange store spørsmål som det haster å få svar på, som hvilken energiform som på sikt er best egnet i Longyearbyen og ellers på Svalbard, samt hvordan vi som selskap kan skape nye arbeidsplasser lokalt basert på erfaringer og læring fra energiomstillingen som Longyearbyen skal gjennom, sier Ertsaas.

Satser på fornybar energi

Store Norske har de siste årene bygd opp en satsing på fornybar energi, og har ambisjoner om å eksportere fornybare løsninger til arktiske områder som i dag har fossile off-grid energisystemer. Store Norske samarbeider med flere andre aktører om utviklingen og realisering av disse løsningene, og håper at deltakelsen i Skift vil åpne flere nye muligheter.

– Forholdene på Svalbard er svært ulik de vi finner på fastlandet og stiller andre krav til teknisk løsning, prosjektgjennomføring, logistikk og drift. Vi har startet arbeidet med å bygge om et dieselanlegg på turistdestinasjonen Isfjord Radio. Gjennom flere steg har vi om ambisjon å gjøre dette anlegget 100 prosent fornybart for å teste ut både prosesser og tekniske løsninger. For å skaffe ytterligere relevant erfaring, er det viktig for oss å bidra i arbeidet med nye energiløsningen i Longyearbyen, og vi håper å få muligheten til dette i samarbeid med lokalstyret, sier Ertsaas.

Skift har også lenge vært en aktiv pådriver for energiomstilling på Svalbard.

– Oppvarmingen i Arktis og derunder Svalbard går omtrent dobbelt så fort som på resten av kloden. Skift har lenge engasjert seg i energiforsyningen på Svalbard og gjennom svalbardpiloten jobbet for at kullkraftverkene på Svalbard skal fases ut og erstattes med fornybare løsninger. Nå som utfasingen er bestemt gleder vi oss over at Store Norske blir medlem av Skiftnettverket og at vi sammen skal fortsette med å realisere Svalbard som et laboratorium og utstillingsvindu for de klimaløsningene Svalbard og verden trenger, sier Bjørn K. Haugland, administrerende direktør i Skift.

Bygger sirkulært

Store Norske er en av de største eiendomsaktørene i Longyearbyen, og eier både nærings- og boligbygg. Gjenbruk og sirkulærøkonomi har blitt stadig viktigere i disse prosjektene.

– Selv om Svalbard ligger isolert til under krevende forhold, er det ofte rimeligere å bygge nytt fremfor å gjenbruke bygninger og materialer. Likevel søker vi å få til gjenbruk i flere av prosjektene vi jobber med. Vi bygger for eksempel ny folkehøgskole i Longyearbyen, hvor vi tar i bruk storkjøkken og materialer til innredning av rommene fra det nedlagte gruvesamfunnet Svea, sier Ertsaas.

Et annet eksempel er boligprosjektet Elvegrenda i Longyearbyen. Målsetting er å få til gjenbruk i større skala når boligområdet skal fornyes og fortettes. I dette prosjektet jobber Store Norske med flere lokale aktører og er part i Grønn Plattformprosjektet sirkTRE.

Store Norske har også ansvar for Miljøprosjekt Svea og Lunckefjell, hvor alle spor etter gruvedrift i området Svea skal fjernes.

– Arbeidet med å rydde Svea og Lunckefjell er et av de mest ambisiøse miljøprosjektene i Norge. Vi rydder opp etter mer enn hundre års gruvedrift, og fjerner alt fra bygg til veier og en flyplass. Når vi forlater området skal isbreene og fjellsidene fremstå̊ mest mulig upåvirket. Vi håper å gjøre det samme i området rundt Gruve 7 etter nedleggelsen, avslutter Ertsaas.