45 prosent reduksjon i CO₂-utslipp fra energiforsyningen i

Etter nedleggelsen av gruvedriften og overgangen fra kull til diesel er CO₂-utslippene fra energiforsyningen i Longyearbyen redusert med 45 prosent fra 2018 til 2026, viser tall fra Svalbard Energi. Selskapet jobber videre med energieffektivisering og innføring av fornybar energi for å redusere utslippene ytterligere.

Skrevet av: Katrin Haram

Overgangen fra kull til diesel som energikilde er den viktigste årsaken til reduksjonen i CO₂-utslippene i Longyearbyen. Men også mer effektiv drift av energiverket og økt utnyttelse av restvarme har bidratt til lavere utslipp.

– Vi har allerede tatt store steg i riktig retning. Overgangen fra kull til diesel har gitt en betydelig reduksjon i utslippene. Samtidig arbeider vi kontinuerlig med å gjøre hele energisystemet mer effektivt og legge til rette for ytterligere utslippsreduksjoner, sier Torstein Sole-Gärtner, leder av Svalbard Energi.

Tallene gjelder de samlede utslippene fra energiverket i Longyearbyen. Reduksjonen på 45 prosent er beregnet på grunnlag av rullerende 12-måneders utslipp per august 2026 sammenlignet med 2018. En del av reduksjonen skyldes at det ikke lenger brukes energi til selve kulldriften, som ble stengt i juni 2025. Målt som utslipp per produsert megawattime er utslippene redusert med 36 prosent.

Utslippsberegningen inkluderer også transport av diesel til Svalbard.

Ytterligere CO₂-reduksjoner

Rune Midtgaard, administrerende direktør i Store Norske, selskapet som eier Svalbard Energi, forteller at det er en rekke initiativer på gang for å redusere utslippene ytterligere.

– Det viktigste vi kan gjøre for å kutte CO₂-utslippene, er å bruke mindre energi. Den billigste kilowattimen er den vi ikke bruker. Derfor gjennomfører vi flere tiltak for å redusere varmetapet i fjernvarmenettet. Samtidig arbeider vi med det nye energiverket på Hotellneset, som skal stå ferdig i 2030 og gi en mer effektiv energiproduksjon, sier Midtgaard.

Midtgaard understreker at forsyningssikkerhet har førsteprioritet. Samtidig har Store Norske utredet hvilke fornybare energiløsninger som kan være aktuelle i Longyearbyen på lengre sikt. I et arktisk samfunn må nye energiløsninger tåle store værmessige belastninger, ha høy driftssikkerhet og fungere stabilt gjennom mørketid og lange vinterperioder.

– Vi har i konseptvalgutredningen konkludert med at sol, vind og sjøvarmepumpe er teknologiene som kan være best egnet. Nå gjennomfører vi risikoreduserende tiltak og felttester for å finne ut hva som faktisk fungerer under arktiske forhold, og når det kan være aktuelt å ta løsningene i bruk, sier Midtgaard.

Store Norske Eiendom skal fornye boligmassen og blant annet sørge for bedre isolering for å redusere energiforbruket.

Små skritt hele veien

Parallelt med de større investeringene arbeider Svalbard Energi kontinuerlig med mindre tiltak som kortsiktig vil redusere energiforbruk og utslipp fra dagens

energisystem. Blant annet jobbes det med å kartlegge hvor i energiverket og distribusjonssystemet energitapene oppstår.

– Det som måles, får oppmerksomhet. Derfor går vi systematisk gjennom energibruken vår for å finne ut hvor vi kan redusere tap og bruke energien mer

effektivt. Det kan være alt fra varmegjenvinning fra motorene og bedre drift av teknisk utstyr til å redusere temperaturen i fjernvarmenettet der det er mulig, sier Sole-Gärtner.

Han peker også på energiverkets eget forbruk som et område med potensial for ytterligere forbedringer.

– Vi ser på hele kjeden: Hvor bruker vi energi i våre egne prosesser, hvor oppstår tapene, og hva kan vi gjøre annerledes? Hvert enkelt tiltak er kanskje ikke så stort, men summen av mange små forbedringer kan gi betydelige besparelser over tid, sier Sole-Gärtner.